Da er vi tilbake etter årets sommerferie og det ble bokstavelig talt litt av en reise. Egentlig begynte ferien med en tur til Gøteborg. Sindre hadde vært på StarCamp, en innebandyleir i Mølnlycke og vi skulle hente han fredag formiddag. Det passet bra med å hilse på Jan og Inga på Styrsø.

Vi begynte med å fly til Paris den 12 Juli for første etappe av utenlandsferien. Rett før reisen ble vi oppmerksomme på at Bastilledagen var den 14 Juli så vi valgte å dra til Disneyland utenfor Paris på den 13.

Været var ganske surt med sporadisk regn så vi fikk bruk for allværsjakkene vi hadde med oss. Den 14. Juli var det tid for den årlige militærparaden, Europas største og eldste fikk vi vite. Vi hadde problemer med å komme frem i tide, for utgangene fra t-banen på Place de la Concorde var stengt og det var ikke bare-bare å finne ut av hvordan vi skulle komme os opp. Vi endte opp med å måtte ta banen til en annen stasjon og da havnet vi en bit unna. Avsperringer og sikkerhetsopplegg gjorde at det tok oss lang tid å komme ned til Chams Elysees. Resultatet var at vi fikk sett lite av paraden på Champs Elysees men vi fikk sett noe av den da de marsjerte ut fra Place de la Concorde.

På grunn av sperrer og sikkerhetsopplegg før feiringen fikk vi heller ikke komme frem til Eiffeltårnet og en del andre steder men vi fikk en bra titt på det allikevel.

Etter et par hektiske dager i Paris tok vi TGV til Nice. Reisetiden var litt under 6 timer og hastigheten var faktisk oppe i 300 km/t et par steder.

Vi kom til Nice på etttermiddagen, og dette var dagen etter angrepet som var der. Deler av strandpromenaden var stengt av, men det var masse folk på delene som var åpne. Selv om stemningen var noe dempet lot ikke franskmennene seg skremme.

Første dagen tok vi en tur til Monaco. Det er bare 20 minutter med lokaltog fra Nice.

I Monaco fikk vi faktisk feriens eneste bad i havet, ellers ble det med basseng på barna.

Fra Nice gikk ferden med tog over grensa til Loano på liguriakysten. Det var en reise på litt over en time og gikk ganske greit til tross for litt forsinkelser i Italia. Vi bodde på en resort med stort basseng og masse aktiviteter for barna. Emeli var veldig aktiv på vanngymnastikken.

Været var strålende, varmt og godt, noe Emeli vet å sette pris på.

Fra Loano gikk ferden til Pisa med tog og der hentet vi ut en leiebil for første gang. Vi skulle nemlig bo på en resort oppe i åsene i Toscana og måtte nesten ha bil for å enkelt komme oss dit. Borgo di Colleoli viste seg å være et fantastisk sted og den perfekte avslutningen vi trengte.

Lite å si på utsikten i hvertfall, og med to bassenger var det ikke langt før barna utviklet svømmehud mellom fingrene.

Noen utflukter ble det også her, vi dristet oss til å kjøre til Firenze en tur og det var helt klart et bra valg.

Etter late dager på Borgio de Colleoli kom dagen for hjemreise. Vi måtte ut av rommet kl 10 og med et fly som ikke gikk før 20.30 hadde vi nok av tid til å få sett litt. Først gikk turen til Lucca, en fantastisk flott middelalderby.

Til slutt kunne vi jo ikke unngå Pisa. Vi gjorde vårt bidrag til å rette opp tårnet.

Vi var ikke ensomme om å prøve på det, men det virker nok ikke så bra.

Og slik ser det ut uten plagsomme turister i forkant:

Ferien gikk uten noen insidenter av noe slag, noe som må sies å være bra for en slik reise. Alle er fornøyde men slitne, så nå blir det noen dager hjemme før marie og barna drar til Sverige igjen.

Som de siste tre årene ble jul feiret i Skåne, og som i fjor var vi hos Mats og Eva. Til og med julenissen tok seg en tur selv om sleden hadde noe problemer i det dårlige sledeføret. Emeli var en stor tviler til julenissen før han kom men årets nisse hørtes ikke ut som Robban så hun virket overbevist denne gangen.

De fleste prosjektene hjemme ble forsinket av at jeg var syk i sommer, men i høst kunne vi endelig begynne å rehabilitere garasjen. Hele garasjen hadde slått seg og som resultat gikk ikke portene å åpne. Det var 15cm forskjell mellom hjørnene så vi hadde ikke noe annet valg enn å bytte ut veggene.

Vi vurderte å rive for så å bygge nytt, men der lovverket nå tillater å bygge garasje uten å søke må en fortsatt søke for å få lov til å rive. Rehabilitering ble derfor det mest kostnadseffektive.

På baksiden har vi laget en plattform med trapp og portene er nå byttet ut med en automatisk port like bred som garasjen. Vi får satse på at denne lever i 40 år som den forrige.

Med høst starter også barnas aktiviteter, og som vanlig er det innebandy som tar mest tid. Sindre spiller både Gutt 11 og Gutt 12 serie denne sesongen så det er nok av kamper å dra på. Resultatene er gode, de er fortsatt ubeseiret i seriespill. I Gutt 12 serien er det poeng og tabeller som kan følges her:

https://wp.nif.no/PageTournamentDetailWithMatches.aspx?tournamentId=329254&seasonId=200741&number=all

Emeli er også i gang med minirunder, og i år stiller de også lag i jenteklassen i tillegg til mixlag med gutta. Det er færre lag i jenteklassen og det blir fort ett og to år i aldersforskjell mellom lagene. Jentene står på allikevel og er veldig flinke.

I Høstferien ble det litt reising, først hadde jeg en guttetur til Budapest. Jeg har vært der for lenge siden og kan konstatere at mye har skjedd der siden sist. Byen så ut som hvilken som helst europeisk by, ikke sliten og møkkete som sist jeg var der. Ingen ble lurt, svindlet eller bestjålet heller så det virker som om forholdene der har bedret seg.

Deretter dro jeg direkte fra Budapest til Alicante for høstferie med resten av gjengen. Uka ble brukt til strand tid og avslapning.

Det var ikke akkurat folksomt på stranden….

Senere i høst var vi en tur til mathallen på Vulkan og der var det en churros bod. Tydeligvis faller det i smak i Oslo også, køen var i hvertfall kjempelang.

Det har blitt noe reising med jobben i høst, blandt annet en tur til Sogndal. Fløy Widerøe for en gangs skyld og fikk tatt en ordentlig titt på landskapet. Imponerende, vi MÅ få til en familetur til vestlandet snart.

Årets julegave til Marie ble et bilde av Gro Mukta Holter. Marie klarte å lure meg med til et galleri i Drøbak og dette var et av verkene på utstillingen. Vi var der på åpningsdagen så da var det bare å slå til.

Ellers er det mye innebandy, når Sindre ikke spiller selv prøver jeg å dra med ham på elitekampene i høyenhallen.

Litt kontrast mellom Norge og Sverige, der vi i Norge i praksis spiller i skolers gymsaler er det ordentlige arenaer i Sverige. Dette bildet er fra Helsingborg Arena der vi så en SSL match i jula.

Emeli har hatt my einnetid denne høsten, vært har ikke vært helt innbydende til utelek og hun har faktisk virket litt sliten etter skolen. Fikk lånet en classywalk fra jobben og da våknet hun i hvertfall.

I jula var vi i skåne og der var det i hvertfall noen dager det gikk å være ute. Faktisk var det såpass varmt at blomster vokste ute.

Desember var i overkant hektisk i år, med avslutninger, julebord og Emelis 7-års dag. Sindre hadde også gradering i Judo og er nå den stolte bæreren av oransje belte.

Emelis 7-års dag ble feiret som seg hør og bør med frokost og gaver på senga.

Det har vært lite med oppdateringer dette året, men det har da skjedd litt allikevel. Her er er noen tilbakeblikk på hva vi har holdt på med i året som har gått.

Marie hadde sin 40-års dag den 27. Juni og den ble feiret med at familien dro til Hotell Tylösand for et avslappende opphold med spa og god mat.

Selve bursdagsmiddagen ble intatt på restaurang Salt rett ved hotellet og det var en meget bra opplevelse som kan anbefales.

Ferien begynte med en uke ferie hjemme med barna, været var ikke det aller beste så det ble noe begrenset med aktiviteter. Emeli fikk seg i hvertfall hull i ørene så hun var fornøyd.

Ellers ble sommeren litt amputert av at jeg ble dårlig i begynnelsen av Juli. Stort sett hele sommeren lå jeg på sofaen og hørte på lydbøker og musikk, familien fikk komme tilbake fra ferie i Sverige for å ta hånd om meg.

Formen ble noe bedre i august så da klarte jeg å være med på noen utflukter. Vi hadde noen turer i nærområdet, hvor bland annet krabbefisking var underholdning nok for barna.

Vi var også så heldige å få besøke Anders og Katrine på hytta i Skjeberg, og det ble litt fiske der også. Denne gangen med fangst, et par flyndrer ble dratt inn.

I August var det tid for ordentlig 40-års feiring av Marie og Malin i Fredrikstad. Over 90 gjester gjorde at det ble en skikkelig fest ut av det hele.

Ellers fikk jeg en tur til Dublin med jobben for et teknisk seminar der. Morsomt å se hvordan byen har utviklet seg, mye forandret men byen er allikevel seg selv lik.

2 Mai helgen var det dåp for Ebbe i Høllviken. I strålende vårvær ble dåpen avholdt i Rängs sand kirke.

Det var nesten som en sommerdag, barna kunne utfolde seg fritt ute i hagen.

Sindre fikk litt oppmerksomhet også, ikke så lett å blåse ut lysene men til slutt så gikk det.

Mars begynner alltid med bryllupsdag, og som den mønsterektemann jeg er så husker jeg det hvert år. Denne gangen hadde Emeli valgt ut blomstene.

Barna har hatt fullt opp med aktiviteter, Sindre var med på sin første judoturnering. Det ble tre tap, men det må man nesten regne med første gangen.

Emeli hadde minirunde i innebandy i Apalløkka og innsatsen var som vanlig på topp.

Så mye løping tar på, tok ikke mange minuttene i bilen før hun sovnet.

I April var det ny minirunde, dennegangen i Bækkelagshallen. Sindre spilte også sin siste minirunde i Skihallen søndagen etter.

Sindre hadde nattrening på judoklubben, hvor de trente og sov over i dojo’en. Ble nok littt tid til lek, film og popcorn også. Søvn derimot var det mindre av.

Den 24.4 var det endelig tid for Sindres 10-års dag. Med køyeseng ble det litt vanskelig med frokost på sengen, men stua dugde helt fint.

Vinteren er på hell heldigvis, men det har ikke bare vært negativt med snø og minusgrader. I vinter var vi så heldige å få stått på litt alpint, på Beitostølen og Norefjell. Som vanlig ble det litt for lite ski i vinter, barna gleder seg over det de får av tid med ski på beina.

Et sikkert vårtegn er innebandyturneringer, og i helgen var det Tigers Cup i Mjøndalen. 2005 laget stilte to lag i G10 gruppen og hadde første kamp 08:00 lørdag morgen. Tidlig opp med andre ord og en lang dag i Mjøndalshallen. Sindre startet med droppen (nr 7).

Gutta åpnet med to kamper mot Nor92 og deretter Sarpsborg. Pausene ble brukt til å se på de andre kampene, men det ble også litt spilling.

Siste kamp var mot GIF og der røyk gutta på et sjeldent tap. Noen av gutta var ikke helt fornøyd med det men de har bare godt av å få seg en i mot iblandt.

Deretter fikk de en enda større utfordring, da et lag hadde trukket seg i G12 stilte 2005 gutta opp med lag i en av gruppene. De åpnet mot Ajer, og det ble raskt tydelig at 2-3 år i aldersforskjell har noe å si. Det ble hele 0-8, men Ajer endte opp med å vinne hele turneringen så slikt sett var det ikke så verst. Det ble tydelig at det turte mer og mer etterhvert og i de neste kampene kom gutta til litt sjanser også.

Siste kamp var mot Slevik G12. Den kampen startet kl 21:00 så da hadde gutta vært 13 timer i hallen allerede – de fleste var langt over leggetid når den kampen var ferdig 🙂 Det er godteriforbud under kampene, men før Slevikkampen ble det gitt dispensasjon for litt sukkerpåfyll.

Kampen endte 1-4 og gutta kjempet veldig bra. Nå spilte nok ikke Slevik på 100% i denne kampen, men det var allikevel et hederlig resultat mot et bra lag som kom til semifinale i turneringen.

Vi var hjemme litt før 23:00 og det var en sliten gutt som gikk rett i seng. Neste morgen var det siste serierunde i aktivitetsserien og oppmøte 10:30. En seier i første kamp og et uavgjort (mot GIF de tapte for dagen før) gjorde at Sindre gikk ubeseiret gjennom serien og 2005-guttas to lag i serien hadde ett tap totalt – mot Tunets egne 2004 gutter. Imponerende.

Det er aldri kjedelig på høsten, skole jobb og div idrett starter opp igjen etter sommeren. Jeg begynte i ny jobb 1 August og har hatt nok å henge fingrene i. Noe moro har det også vært tid til, i begynnelsen av September hadde vi kickoff i Riga, en by jeg aldri har vært i før. Veldig fin gamleby og fint lite igjen av kommunisttiden med noe hederlige unntak.

Den gamle bilen har vi også byttet ut, den hadde såpass mange og kostbare feil at vi fikk helt enkelt sette en strek og skaffe en ny.

Marie har også fullt opp, hun har hatt produktlansering av sine nye produkter og en del av jobben er å sprade rundt i kukostyme.

Innebandysesongen er fullt i gang, denne gangen også med Emeli. Hun har hatt sin første turnering og med en seier, en uavgjort og ett tap var det en helt grei start. Siste kampen var hun målvakt og gjorde det faktisk veldig bra.

Sindre er også i gang, de har hatt to turneringer og i år er de også meldt inn i aktivitetsserien hvor de spiller mot lag ett år eldre. Det er tydeligvis ingen hindring, etter 4 kamper er de oppe i en målforskjell på 51-5 så de gjør meget godt i fra seg. Sindre har 4 mål på 3 spilte kamper da de er så mange på kullet at ikke alle får spille hver gang.

Ellers er det Playstation og Skylanders som gjelder igjen, han har tatt en pause fra Minecraft.

Etter skolestart begynner å Emeli å komme inn i rutinene på skolen. Hun klagde mye i begynnelsen over mye lekser, men har nå begynt å gjøre dem på Mandager for å få det ut av verden så tidlig som mulig. Klassens bamse var også på besøk nylig, den fikk selvfølgelig hedersplassen i senga.