16 Mai er den store forballdagen her i Norge, og siden vi var så heldige at Vålerengas kamp gikk klokken 16 hadde jeg og Anders muligheten å ta med barna på kamp uten at det gikk så langt over leggetid.
Barna ble foret med pølser og brus og var ganske så fornøyde med det. Vi satt på kortsiden da den ikke har reserverte plasser. Det er gratis å ha med barn på kamp, men skal seter være reservert må en betale for det. Den 16 Mai er det en mulighet at det er fullt så da fikk det bli kortsiden.
Oppmøtet var OK men ikke mer. 18.000 betalende tilskuere er ikke som forventet, men med mye regn og Ålesund som motstandere var det kanskje ikke mer å forvente.
Kampen endte 3-0 til VIF og det var Sindre kjempeglad for. Kanskje han bringer litt flaks med seg, første kampen han var på vant VIF 4-0 over Tromsø. Alle som kjenner Vålerenga vet at den typen seire ikke kommer så alt for ofte desverre.











Emeli var veldig sliten denne dagen og det tok ikke lang tid før hun sovnet i vognen sin. Desverre alt for tidlig, hun kom aldri riktig i gjenge igjen den dagen.


Sindre fikk leke med en fjernstyrt bil Jan hadde, og nå er det vel støtfangermerker i hver eneste fotlist i huset.
Etter to dager satt vi kursen sørover igjen på Torsdag, igjen uten problemer med barna.



















