Vi har haft lite driftsproblem med bloggen de sista dagarna men nu ska allt fungera igen.

Sindre har varit hemma från barnehagen i två dagar. I går hade han feber och ont i halsen. I dag var han fylld med energi igen men vi höll han hemma för att han ska vara 100% bra när han återvänder till barnehagen i morgon.

Det blev lite morgonmys i soffan i dag innan Emeli och Pappa åkte till barnhagen. Sindre och Mamma blev hemma och myste tillsammans med Supermario, Astrid Lindgrenljudböcker och legobyggning.

Endelig er helgen her og vi kan konstatere at det har vært en suksess med Emeli i barnehagen. Det har gått over all forventning og ingen problemer i det hele tatt.

Det er ingen tvil om at hun er blitt inspirert til å prøve å gå etter at hun har begynt i barnehagen, hun trener hele tiden og klarer å reise seg opp på egen hånd nå. Det meste av treningen foregår i sofaen, sikkert fordi det er mykt når hun faller. To skritt har hun i hvertfall klart uten å holde seg så nå er det bare et spørsmål om tid. 

Like som bær – men ikke helt allikevel……

Hun liker å trille rundt med vognen sin, og hun bryr seg ikke om at Sindre vil være passasjer.

Sindre har fått en hobby med å spille – eller egentlig mest med å se på andre spille Super Mario. Merkelig nok har også Marie fått sansen for det så de pleier nå å spille litt sammen før leggetid. 

I dag har vi hatt besøk av Hauk og Stellan med familie. De har hatt en privat visning i 27D etter at de så annonsen på Finn og skjønte at det var nabohuset vårt. Deretter dro Sindre og Marie på kino og så Pelle Politibil mens Pappa og Emeli fikk pent være igjen hjemme.

Mandag begynte Emeli tilvenning i barnehagen med Pappa. Vi kom halv 10 og skulle være fram til kl 12 da barna skulle sove. Det gikk veldig bra, Emeli ville helst klenge på meg i begynnelsen og bare observere de andre barna men etterhvert begynte hun å leke litt for seg selv så lenge jeg holdt meg i nærheten. Hun brydde seg ikke noe om at de andre barna var litt nærgående, men hun har jo tross alt trening fra en ertende storebror.

 Etter et par timer var det lunsj og Emeli spiste som vanlig det hun fikk servert, til og med rødbeter gikk ned på høykant.

Tirsdag og onsdag var det marie sin tur til å ta hånd om henne og hun fikk sove i barnehagen begge dagene. Også dette gikk over all forventning og Marie tilbringte lite tid i barnehagen sammen med henne. Vi har fått SMS fra barnehagen begge dager med status og enn så lenge virker det som om hun koser seg. Vi har også lagt merke til at hun er glad når leggetid kommer, hun er nok hakket mer sliten nå som hun blir ordentelig aktivert.

I morgen blir det en tilnærmet full dag, riktignok med en noe tidlig henting. Vi har litt problemer med å få logistikken rundt henting/levering til å fungere, men vi får helt enkelt bli mye mer strukturerte på dette enn hva vi har vært fram til nå.

Sindre begynte dagen med å klage på at han hadde vondt i munnen, deretter i magen og til slutt i øynene. Det var ikke mulighet til å få han til å spesifisere nærmere, men han virket litt slapp og spiste veldig lite til frokost. Siden jeg uansett er hjemme med Emeli tenkte jeg at han kunne være hjemme med oss.  

 Jeg mistenke at han hadde en agenda med å være “syk”. Og helt riktig, han hadde tydeligvis planer om å være hjemme å spille New Super Mario Brothers som han fikk til jul til Wii’en. Men dengang ei, det er ingen belønning for å prøve å lure Pappan sin så Mario er bannlyst i dag. I stedet har han fått oppgaven med å underholde Emeli, noe han i hvertfall en stund gjorde.  

Det ble også tigging etter varm sjokolade, og alt annet godt. De fikk nøye seg med litt frukt.

 Som vanlig er det kaldt og Emeli er blitt forkjølet igjen så de får nesten være innendørs, -12 er ikke det jeg kaller behagelig.

Jeg er i gang med å prøve å venne Emeli til å sove kun en gang midt på dagen i stedet for morgen/formiddag. Det er enn så lenge ikke så lett. På Mandag glemte Marie sin PC hjemme og når jeg kjørte 50 minutter til henne for å levere den passet hun på å sove den tiden. I dag fikk både Emeli og Sindre legge seg 12, og etter en time presterte Sindre som da hadde våknet å gå inn til Emeli “for å se om hun var våken” som han sa. Hun våknet selvfølgelig, var for alle lyder som hun er så nå har jeg en 4 åring som kjeder seg (ingen Mario) og en 1 åring som begynner å bli trøtt allerede.

I dag tidlig viste termometeret -16.7 grader, i løpet av natten var det nede i -16.9 i følge termometeret. Det er såpass at varmepumpen alene ikke varmer opp huset til mer en 19/20 grader på egen hånd. Men med noen ekstra varmeovner på blir det behagelige 22 grader. 

Emeli bryr seg ikke noe om det, hun er like blid som vanlig. Hun er blitt frisk fra forkjølelsen nå, men det blir fortsatt mye tid innendørs da det ikke frister å være ute så alt for mye om dagen.

 Hun er like fotogen som storebror og har heldigvis ikke lært seg grimaser enda.

Emeli har ved en tilfeldighet funnet ut at noen av kulene som henger i juletreet har et spennende innhold – nemlig sjokolade.

Først bruker hun vognen for å komme opp høyt nok. 

Så gjelder det å velge riktig, de røde kulene er av vanlig type, godsakene er i de sølvfargede.

Deretter er det bare å dra den ned.

Ooooops, avslørt…….

Ikke så lett å åpne…

Endelig!!!!

Rett i munnen.

 Resultatet er Emeli’s første sjokoladebit. Desverre avbrøt pappa festen før hele kunne fortæres. Man kan jo lure på hvordan hun viste at innholdet var spiselig. 

Sindre hade en del egna julklappar till familjen som han själv hade gjort i barnehagen. Han gav sin Pappa och Mamma ett jättefint konstverk som var målad på en vit disktrasa.

Det är inte alltid lätt att veta tanken bakom abstrakt konst så vi var tvungna att fråga honom om vad det föreställde: “En død mus og det grønne er litt gress”…

Vi letar fortfarande efter en fin teckning som Sindre hade med sig hem från barehagen innan jul. Den föreställde en flodhäst som hade fått skrubbsår. Så snart vi hittar den igen ska vi dela med oss.